Det er forskjell på folk...

Selv om jeg er en av de som skriker høyest i "inni er vi like" saken, så er det virkelig forskjell på folk. Noen mennesker er så utrolig flinke til å sette seg inn i andres situasjoner, forstå, lytte, sypatisere og diskutere på saklig grunnlag. Andre der i mot eier ikke sans for medfølelse eller forståelse i det hele tatt.

Det irriterer meg så sykt når folk KUN tenker på seg selv! Hva med å ha et hint av respekt for andre mennesker? Et "Hei," eller "Hvordan har du det" skader da ingen? Man får så sykt mye mer igjen for det når man faktisk er snill... Alle ønsker da å være en person som andre liker?

Jeg kunne aldri tenke meg å (med vilje) være slem mot en venn, eller en fremmed for den saks skyld. Jeg har aldri ertet, mobbet eller sloss. Det ligger helt utenfor min natur. Jeg er heller en person som blir så sint eller frustrert at jeg gråter. Det virker kanskje svakt for mange, men det er sånn jeg er. Jeg vil heller skade meg selv enn noen andre, så hvis litt sutring må til, så får det heller bare være...

Jeg er glad jeg har så mange gode venner som bryr seg! Elsker dere... :)