But you'll be on my mind.. Forever

Om 4 dager (altså 100 timer) sitter jeg på flyet på vei til California. Jentene klager på at jeg "sutrer" over at jeg skal reise fra Kristoffer. JA, jeg vet at det er kjempe sunt og bra for forholdet, osv, men det betyr ikke at det føles noe bedre av den grunn. På en måte var det flaks at jentene og jeg bestillte før forholdet ble så særiøst, for det kan godt tenkes at - dum som jeg er - turen hadde blitt avlyst for min del.

Men den er nå ikke det, og jeg gleder meg faktisk masse... selvom Kristoffer kommer til å være i hodet mitt 23,5 timer i døgnet. Skal forsøke å nyte de siste dagene med han nå. Han har ikke noe valg, for å si det sånn.

Når det kommer til skoleoppgavene mine så har jeg såklart ikke kommet helt i mål. Planen var at oppgave 6 skulle være ferdig på fredag, men sålangt har jeg levert og fått godkjent 1 og 2, begynt på oppgave 3 og 5, droppet oppgave 4 og ikke vært i nærheten av å begynne på oppgave 6... Men om jeg bare får levert oppgave 3 før jeg drar, så skal jeg nok klare å sette sammen de 2 siste underveis. Det blir hardt når man er på steder som dette:

4 små dager!!! Jeg trooor jeg har sånn passe kontroll på hva som skal gjøres før jeg drar, men mangler foreløbig:
- Kjøpe hodetelefoner
- Pakke ferdig (null kontroll på dette punktet... HVA SKAL JEG HA MED?)
- Si hadet til mamma og pappa
- Levere hundene til Lars
- Oppdatere mini-PCen min
- Rydde rommet mitt så det er fint når jeg kommer hjem
- Overøse kjæresten min med kjærlighet