Et siste farvel

I går ettermiddag mistet Mona, Eric og jeg mamman vår. Pappa mistet hans livs kjærlighet. Mormor mistet en datter. Tantene mine mistet sin søster. Daniel mistet sin farmor. Og mange andre har mistet en venn.

Det er en lettelse at sykdommen er borte, for de siste dagene var det ikke mye annet en sykdommen som var igjen av henne. Jeg har mye jeg skulle ønske jeg kunne fått snakket om og gjort, men tiden går så altfor fort i slike situasjoner. Man forventer alltid at det vil komme et senere tidspunkt, men denne gangen gjorde det ikke det.

Takk for alt mamma. Vil alltid ha deg med meg. Du har formet meg på alle måter og jeg kommer til å savne deg.

Hvil i fred!

Unni Louise Langløkken 07.12.50 - 29.05.10