Under the Table: California, here we ARE!

Mandag 1. Mars kl. 23.00 (lokal tid)

Etter nærmere ett døgn på reisefot, nådde vi endelig LAX. Flyet fra Gardemoen lettet 09.45, så det ble en tidlig start på dagen. Jeg sov hos Kristoffer, dvs. han sov og jeg så på. Utrolig trist å reise fra han. Klarte å ikke gråte når vi sa hadet på Gardemoen, men med en gang vi gikk fra hverandre var det vanskelig å holde bort tårene. Jentene gjorde det ikke akkurat bedre ved å si ”Maaaarie, går det bra eller?” når jeg kommer tilbake til dem :P Eli påstod til og med at hun holdt på å begynne gråte selv når hun så oss!

Vi mellom landet i Zurich, Sveits hvor vi måtte løp rett til neste fly. På security-kontrollen ble Eli, Lotte og jeg fratatt hver vår pose med forseglet biotherm fuktighetskrem som vi kjøpte på Gardemoen. Uuuutrolig surt. Fikk ikke prøvd den engang. 200 kr rett i dass. Det er merkelig at de selger produkter som man uansett ikke får med seg videre på turen når de som sitter i kasse vet at vi skal til USA! Heldigvis fikk Marie med seg 600 kronersparfymen sin etter en runde med kroppsvisitt i et avlukke. Hun påstår at damen tok utenpå klærene, men hvem vet hva som egentlig skjedde bak der…?

På flyet som tok oss fra Zurich til LAX satt vi på rad 40. Vi fikk hele midt raden for oss selv, og et sete over midtgangen, hvor vi byttet på å sitte. Jeg satt der de første timene, så fikk slappe av i mitt eget ”private” sete resten av turen. Alltid kjipt å sitte ved siden av fremmede på langdistanse fly. Blir så vanskelig å slappe av. Kjipt å våkne på skulderen til sidemannen liksom.

Ellers var det ikke så mye annet å gjøre enn å forsøke å sove. De små tv-monitorene hadde et kjipt utvalg med filmer. Jeg så ca. 5 minutter av ”New York, I love you” og ”This is it” før jeg gav opp. Kjeeedeeelig!

På LAX kom vi oss trygt gjennom alle mulige sjekker og alle fikk bagasjen sin.

Deretter ventet vi på vertsfaren til Lotte, Mike, som kom i en stor Kia som han hadde leid og kjørte oss først til butikken, deretter til leiligheten vi får låne av han. DEILIG! Vi bor faktisk GRATIS PÅ Santa Monica. Bokstavligtalt på stranden. Leilighetene ved siden av leies ut for 50 000 $ i måneden!!! Denne utsikten kom vi fram til:

Og denne utsikten våknet vi (altfor tidlig – JET LAG) til i morges:

Jeg er litt groggy i halsen kjenner jeg, så motstod fristelsen å gå jakkeløs i shorts i dag selv om det i følge Tuva – som allerede klokken 8 var hjemme fra morgenjoggetur- sa at det er vær til det- noe det ogsaa var. Kollektiv frokost i sengen, MTV på tven og en sinnsyk utsikt utenfor vinduet er ikke til aa kimse av :)

Det er faktisk ikke saa mange bimboer med store pupper her. Muligens mer i Hollywood, hvor vi skal i morgen. Her i Santa Monica er alle bare superhyggelige. Jeg har fatt kjempe masse komplimenter om klear, sko og utseende i dag, enda jeg folte meg som en av hippieuteliggerne her (Haaater haaret mitt naa! Marie skal klippe meg i morgen :) Forresten sinnsykt mye fine biler her. Tror ikke folk mangler penger... Du kommer ikke forbi et eneste lyskryss uten at det staar en splitter ny ferrari og brummer. Himmelen for visse bilentusiaster jeg kjenner! ;)

Herregud!!! Så mye shopping det er her. Vi har liksom planlagt å ta det meste av shoppingene i Dallas og New York, men jeg har i dag (første dagen!) brukt 2500 kroner… jajaja…

Strandpromenaden her er helt fantastisk. Det er som om tiden har stått stille siden 70-tallet. Det kryr av hasjrøykende hippier som kjemper mot krig. Ærlige er de også; ”Can you help me get drunk to night?” Vi spurte om prisen på noen smykker i en bod og fikk til svar at det var kun donasjoner. Vi kunne altså ta det vi ville og betale det vi syntes det var verdt. Vi gav 26 dollar for 4 armbånd og et kjede. I boden ved siden av kostet alt 1 dollar eller 50 cent. Vi gav 10 dollar for 4 kjeder. Får jo dårlig samvittighet av å robbe de stakkars fattige for penger. Mens på Guess og Abercrombie er det som om man selv blir robbet…